En opptrapping av det norsk-svenske samarbeidet om et friskere hav er mer enn en felles innsats for miljøet. Det er en nødvendig del av et kontinuerlig arbeid for å styrke vårt demokratiske levesett, mener regionråd Kristina Jonäng i oppkjøringen til Skagerrakkonferansen.

Av Espen Zachariassen, Markedspartner

Stengte grenseoverganger under pandemien førte til nærmest full stans i det regionale samspillet mellom Norge og Sverige de siste par årene. Vinterens angrepskrig mot Ukraina har satt de demokratiske spillereglene til side. Når Kristina Jonäng blir utfordret på å beskrive hvilket behov det er for å samarbeide om å utnytte ressursene i Skagerrak, er det disse perspektivene hun trekker frem.
— Samarbeidet mellom grenseregionene ved Svinesund og Skagerrak er viktigere enn vi kan forestille oss. Vi har fokus på at Viken og Västra Götalandsregionen jobber sammen for et rent hav, og det er kritiske problemer vi ha med å gjøre, sier Jonäng. Hun sikter til avrenning fra jordbruket, stor belastning fra fritidsbruk av rekreasjonsområder og redusert fiskebestand.
— Samtidig handler det om jobb, økonomisk vekst og muligheter for å utvikle og skape nye typer produkter knyttet til havet og skjærgårdsmiljøene. Å la slike bransjer utvikle seg her, det er viktig, sier Jonäng.

Demokrati og fred er truet
Og hun setter forutsetningene for en slik utvikling i et globalt og politisk perspektiv.
— Både krigen i Ukraina og den bremsen vi fikk i det regionale samarbeidet under pandemien demonstrerer at vi kan ta verken demokrati eller fred for gitt. Det finnes hele tiden trusler mot demokratiet og grenseoverskridende samarbeid. Derfor må vi hele tiden forebygge en svekkelse av de demokratiske spillereglene og anstrenge oss for å utvikle folkestyret, sier regionråden.

Hun representerer Västra Götalandsregionens regionutviklingsnemnd med ansvar for blant annet utvikling av næring, infrastruktur, innovasjon og grensesamarbeidet med Norge. Bortsett fra beskatningsrett, har ikke regionutviklingsnemnden noen formell myndighet, men et utviklingsansvar.

Pandemien svekket grenseøkonomien
— Hvordan opplevde du at forholdet mellom Norge og Sverige endret seg i vår region under pandemien?
— Det var tydelig en viss kunnskapsmangel fra myndighetsorganer i Stockholm når det gjelder forholdene her i Vest-Sverige. Da grensen stengte, ble det håpløse problemer for mange. De som dag- eller ukependler mellom de to landene, var spesielt utsatt. Vi fikk nærmest følelsen av at det finnes beslutningstakere i Stockholm som ikke vet hvor stor grensependling vi har fra Sverige til Norge, svarer regionråden.

Hun peker på at dette grensestengningen skapte problemer i hverdagen for mennesker som ikke kunne komme seg på jobb.
— I tillegg mistet Sverige dramatisk store inntekter fra grensehandelen. Husk at vi har nesten 10 milliarder kroner i årlig omsetning ved Svinesund og Nordby. Inntekter fra norske besøkende forsvant på kort tid, og senere rammet det arbeidsplassene. Strømstad-området måtte tåle en svikt i inntektene på 98 prosent. Det var som om området var lagt øde, illustrerer Jonäng.

Grensesamarbeid starter på nytt
Strømmen av arbeidskraft og penger over grensen er bare en del av samspillet mellom regionene. Jonäng peker på mye aktivitet relatert til utvikling av demokratiet, en rekke miljøprosjekter og forskning på tvers av grensen.
— Dette er typer av utveksling som vi ikke måler i penger, men som er helt avgjørende for fred og demokrati. Og slike aktiviteter fungerte ikke under pandemien. Flere opplevde restriksjonene som dramatiske, og dette kunne fått enorme konsekvenser for samarbeidet hvis de hadde pågått enda lenger, mener hun.

Hun går så langt som å beskrive et grensesamarbeid som starter nærmest på null etter pandemien.
— Derfor er det viktig at Viken og Vestre Götaland raskt kan få i gang et samarbeid om turisme, havet, forskning og pendling. Og vi må fortsette å anstrenge oss for å redusere grensehindringene. Disse fantes jo før pandemien, med stadige utfordringer for de som ville pendle for å studere eller jobbe. Vi vil alltid oppleve slik utfordringer. Så vi er nødt til å ta et krafttak og på en måte starte på nytt, sier Jonäng.

Bærekraftig Skagerrak er avgjørende
— Hvilken rolle spiller utviklingen av en bærekraftig forvaltning av ressursene i og rundt Skagerrak i dette bildet?
— Det henger sammen med målet om stadig bedre kommunikasjon mellom Norge og Sverige på hele strekningen mellom Oslo og Gøteborg, og faktisk videre til København og Tyskland, forklarer hun.
I bunnen ligger arbeidet med en bedre jernbane hele veien fra Oslo til København – en strategi som har støtte i EU. Det handler spesielt om strekningen Halden – Trollhättan. Holdningen er at en god togforbindelse over grensen er av stor betydning for utvikling av næringsliv, utdanning, forskning og innovasjon. Samtidig er det et mål at det meste av tungtransporten skal over fra vei til bane. En tilsvarende styrking av jernbaneforbindelsen er på gang mellom Danmark og Tyskland, med et mål om ferdigstillelse i 2029.
— Det er ventet at dette vil øke utveksling av arbeid og kapital mellom de to landene, noe som vil forplante seg til Sverige. Og det vil lede til mer trafikk oppover mot Norge. Da må vi ha på plass en togforbindelse som fungerer hele veien for at det ikke skal bli flaskehalser, sier regionråden.

Utvikling av klimakompetanse
Og her er vi kjernen i relevansen for næringsutviklingen i våre farvann. Dersom transportårene fungerer smidigere og raskere, kan flere forskere reise, bedrifter treffes, og det blir enklere å drive handel. Det legger grunnlaget mer forskning, flere investeringer og etablering av nye småbedrifter. I dette bildet er det viktig å se til at alle satsinger er bærekraftige og tar hensyn til klimaet og miljøet.
— Vi har en offensiv klimasatsing og stor kunnskap om klimaet både i Oslo- og Gøteborg-regionen. Forskere her samarbeider for eksempel om karbonlagring. Og mange småbedrifter i skjærgården og havet samarbeider om å utvikle nye produkter fra fisk, tang eller alger. Det handler om å ha klima og miljø høyt oppe på dagsorden hos de som er involvert i disse aktivitetene. Fagmiljøene i Skagerrak vil dra nytte av kunnskapsutvekslingen i forskningsmiljøene. Samtidig vil næringsaktørene selv bidra med kompetanse til fellesskapet, sier Kristina Jonäng.
— I sum handler det om at vi står foran en økonomisk vekst, som næringsutviklingen i Skagerrak er en del av. Den må være bærekraftig, noe bedrifter og fagmiljøer både kan bidra til og dra nytte av.